Å markedsføre en matvare som naturlig er et kjent salgstriks. Det gir assosiasjoner til sunnhet og nødvendighet, selv om det er mange eksempler på at dette ikke alltid stemmer.
Når man snakker om kjøtt som “en naturlig matvare” appelleres det gjerne til biologiske behov som at vi har “tilpasset oss kjøtt” og at det er nødvendig for å få nok næringsstoffer; man hører ofte utsagn som at “det er naturlig for mennesker å spise kjøtt”.
Næringskjeden, naturlig utvalg og den menneskelige evolusjon henvises det også titt og ofte til. Ikke skjeldent kan man lese påstander som at “mennesker er rovdyr - vi er på toppen av næringskjeden…” eller at våre menneskelige forfedre spiste kjøtt hele tiden og at kjøtt er det som har gjort oss til mennesker”.
I tillegg til at man gjerne peker bakover til fjern fortid og steinalderen da vi startet kjøttspisingen, spiller man på nostagi og viser til tradisjon, kultur og hierakiske systemer: “Vi har alltid spist kjøtt..” “Andre dyr spiser også hverandre…” “Det er menneskenes rett til å høste av naturen og bruke dyr som mat..”osv…
Er vi virkelig biologisk tilpasset kjøtt?: LES MER HER
Hvor mye kjøtt spiste steinaldermenneskene egentlig? LES MER HER
Hvordan skapes det tvil og forvirring om kjøtt? LES MER HER
Selv om det er lett å tilbakevise/argumentere mot disse påstandene, er det dessverre slik at mange tror på dette, og mytene har festet seg godt. Den kulturelle forankringen til kjøtt man ser i samfunnet er derfor blitt en barriere for kostholdsendringer og en sunnere livsstil.
Om det er “naturlig” å spise kjøtt eller ikke, og at vi spiste kjøtt i steinalderen, spiller ingen rolle, så lenge det ikke gir oss noen helse og ernæringsmessige fordeler i dag. At vi har gjort noe lenge betyr ikke automatisk at det er bra for oss. Å spise kjøtt kan ha hatt en viktig biologisk betydning på ett tidspunkt, men idag spiser vi kjøtt på grunn av tradisjon og sosiokulturelt press, og ikke av nødvendighet.
I samme gate som at kjøtt er naturlig, er at det er nødvendig. Ordet nødvendig i denne sammenhengen, gir et inntrykk av at kjøtt er essensielt for vår overlevelse, både på individnivå og som art.
Dette burde ingen tro på i 2024. De millioner av mennesker som lever godt og lenge uten kjøtt er bevis på dette.
Andre nært beslektet myter er at kjøtt trengs for styrke, utvikling eller for å få en god helse. I dag vet vi at et sunt kosthold kan settes sammen på mange ulike måter, og vi har i tilgang på så mye forskjellig mat, at kjøttet er ikke lenger er nødvendig for å få tilstrekkelig med alle næringsstoffer.
Ikke bare det - i løpet av de siste årene er det et voksende berg av bevis som støtter helsefordelene ved et kosthold med så lite kjøtt som mulig. Forskning har bekreftet gang på gang at befolkningsgrupper som spiser mest planter kommer best ut av det helsemessig. De lever lengre, og har lavere risiko for hjerte- karsykdom, kreft, fedme og diabetes type 2.
Usikre antagelser om hva mennesker spiste i steinalderen kan ikke brukes som rettesnor for hva vi skal spise i dag
Evolusjon brukes av noen som “forklaring” på hvorfor vi ikke bør lytte til forskning som viser at høyt kjøttinntak gir negativ helseeffekt. Selve premisset om at en bestemt matvare er spesielt naturlig for oss, og vi derfor bør holde oss til denne maten, eller spise mye av den, er i seg selv ikke spesielt logisk. Menneskearten har overlevd på grunn av en kontinuerlig tilpasning til endret leveforhold, habitater og mattilgjengelighet.
Som medlemmer av primatfamilien har våre menneskelige næringsbehov blitt tilpasset og forfinet over mer enn 25 millioner år, altså lenge før vi ble mennesker. Og lenge før kjøtt kom på menyen i steinalderen for ca 2 millioner år siden. .
Vi vet ikke engang hvor mye kjøtt våre forfedre faktisk spiste. Det blir mer og mer tydelig, parallelt med bruk av ny teknologi, at plantemat har vært viktigere enn tidligere antatt. Det er heller ingen spesifikk steinalder diett – det kommer an på sted og hvilken tidsepoke man mener.
Grupper som slo seg ned i ørkenområder har sannsynligvis hatt mindre tilgang til kjøtt/fisk. I deres kosthold ville i stedet nøtter, frø og til og med insekter ha spilt en stor rolle. Grupper som bodde i kaldere områder hadde liten tilgang til ferske grønnsaker eller frukt. Kostholdet deres ville ha vært nesten utelukkende kjøttbasert, og de ville spise alle deler av dyret, som organer, øyne, tunge, hjerne og ryggmarg for å kompensere for kostholdsmangler forårsaket lite ferske råvarer. Noen grupper spise hovedsakelig plantebasert; noe mayaene er et eksempel på. Det var forskjellige typer kosthold avhengig av sted og årstid.
Det som er helt sikkert er at våre forfedre var mest opptatt av hvor mange kalorier de kunne få i seg på den til en hver tid enkleste måten. De tenkte ikke på følgene av det de spiste 10 år fram i tid. Målet deres var å overleve til neste dag. Våre livsmål er å bli gamle og forhåpentligvis leve friske liv så lenge som mulig – ideelt sett hele livet.
Det er åpenbart at det vi har spist i fortiden har gjort at vi har overlevd som art – dvs vi har levd lenge nok til å ha videreført våre gener. Men hva når det gjelder å forebygge sykdom som oppstår senere i livet som hjertesykdom, diabetes, kreft etc?
Minst mulig kjøtt er best for menneskekroppen
Om kjøtt er så naturlig for kroppen vår, hvorfor gjør det oss syke?
At kroppen ikke er “så godt tilpasset” animalsk mat som mange liker å tro, spesielt ikke over en viss mengde, bekreftes av mye forskning. Jo mer kjøtt - jo større helserisiko. Vi har tydeligvis ikke blitt så godt tilpasset kjøtt at vi kan unngå all sykdom som et kjøttrikt kosthold skaper. Det vestlige kostholdets høye innslag av animalske matvarer er en viktig årsak til de mange livsstilssykdommene som belaster samfunnet vårt.
Majoritet av forskningen vi har i dag anbefaler derfor et plantebasert kosthold og at vi begrenser kjøttinntaket vårt til et minimum.
Men det fins også dem som mener årsaken til diabetes type 2, overvekt og hjerte og karsykdom og andre kroniske sykdommer, er at vi har distansert oss fra den «naturlige», «opprinnelige» måten å spise på. Det er derfor ikke kjøtt som er problemet, men alle matvarer som er kommet inn med landbruksrevolusjonen, slik som belgvekster, korn, stivelsesrike matvarer som ris og poteter, vegetabilske oljer og meieriprodukter.
Løsningen for å overkomme dagens helseutfordringer er derfor å spise slik som jegere og samlere gjorde før landbruksrevoulusjonen ca 12 000 år siden.
Hvorfor vil noen bruke evolusjonen som grunnlag for kostråd?
Akkurat som tobakksindustrien i sin tid holdt hjulene lenge i gang ved hjelp av betalte studier og/eller feilinformasjon som skapte tvil og forvirring, gjør kjøttindustrien og forkjempere for kjøttbaserte kosthold, det samme idag.
Å bruke argumenter utifra et evolusjonsperspektiv for hva vi bør spise, er beheftet med masse usikkerhet og regnes som en svak metode sammenlignet med andre metoder innen ernæringsforskning.
Ernæringsforskning består nemlig av et hierakisk system med ulike metoder som har forskjellig nytte og tyngde. Det som best forteller oss hvordan et kosthold påvirker vår helse over et lengre tidsrom er først og fremst epidemiologiske observasjonsstudier og tildels intervensjonsbaserte studier. Mekaniske studier - som er forskning på celler eller forsøksdyr, brukes gjerne som et supplement for å avdekke biologiske mekanismer som ligger til grunn for sykdom eller helsepåvirkning. Når man skal utforme kostråd kombineres informasjon fra ulike typer studier, hvor kvaliteten på disse vurders etter spesielle kriterier. Det er viktig vektlegge helheten i forskningen og derfor oppsummeres forskning i systematiske oversikter og metaanalyser, noe som legger grunnlaget for anbefalinger. Om resultatene fra flere typer studier samsvarer, gir det en sterkere indikasjon.
Til tross for at forskningen tydelig peker mot negative helseeffekter av et høyt kjøttinntak, settes det stadig spørsmålstegn til disse funnene, og fraværet av randomiserte studier brukes som ofte argument for at dataene kan skrotes. Men evidensen som kjøttråd er basert på er samme type studier som gjør at vi vet at røyking er usunt og trening gunstig. Disse er nemlig heller ikke basert på randomiserte studier - men av en eller annen grunn stiller man seg ikke like kritisk til de rådene.
Det finnes noen som tar til ordet for at vi bør bruke evolusjon og menneskets fysiologi som hypotese for hva vi bør spise. Det kan absolutt være interessant å forske på hva våre forfedre har spist - men metoden kan på ingen måte brukes alene for å trekke konklusjoner om kosthold og sykdom, langt mindre for å underkjenne annen mer solid forskning.
Det mest kontroversielle aspektet ved å fremme et kjøttbasert kosthold, er at slik mat kan forbedre helsen, samtidig som omtrent all moderne forskning viser at frukt og grønnsaker, belgvekster og korn er det vi bør spise mer av – ikke kjøtt. Det er i beste fall svak kildekritikk om man tror at disse metodene er likestilte. Personer med ernæringsbakgrunn burde ihvertfall vite bedre.
Det finnes flere typer steinalderdietter som skal imitere hva mennesker spiste for flere hundre tusen år siden. Det store fokuset på kjøtt i slike dietter, er nok grunnen til at 22 ernæringseksperter rangerte en typisk steinalderdiett på 21 plass blant 24 forskjellige dietter i en sammenligning gjort av i onlinemagasinet U.S. News Health.
Det er lite som tyder på at det forhistoriske mennesket var sunnere enn mennesker som lever i dag. Tross alt døde de fleste barn før de fylte 15 år, og man var heldig om man overlevde til man var 40.
Fortidsmennesker spiste noe kjøtt i steinalderen - men hva så?
Ja, selvsagt spiste mennesker kjøtt og hva-det-måtte-være, når mangel på matressurer krevde dette - overlevelsestrangen er en sterk motivasjon for å ta til takke med det meste som kan bidra til å dekke næringsbehovet. Til og med kannibalisme forekom i denne settingen. Men kan vi automatisk overføre dette til at kjøtt er det beste valget - idag- for å dekke vårt behov for energi og mikronæringsstoffer?
Den største utfordringen i dag er på ingen måte å få nok energi eller næringsstoffer - men å få næringsstoffer uten å samtidig å få for mye kalorier eller stoffer som i skader helsen.