Det finnes mange måter å skape forvirring om helseeffekten av kjøtt. En av de mest brukte er å skape usikkerhet om den solide forskningen vi allerede har på dette feltet. Da kan de som, naturlig nok, ikke ønsker å høre dårlige nyheter om sitt høye kjøttinntak, slå seg til ro med at dette er det helt trygt å fortsette med.
Forestillingen om at “forskerne er uenige” blir en sovepute både for politikere, befolkningen og matindustrien. Dette vet alle som driver med markedsføring, og selvsagt også kjøttbransjen selv. Om man klarer å skape tilstrekkelig med forvirring og usikkerhet, er sannsynligheten for at folk endrer sine vaner langt mindre. Tvil påvirker nemlig viljestyrken vår mer enn noe annet.
De fleste tror at en forskningartikkel er en forskningsartikkel. Men det er stor forskjell på en solid kunnskapsoppsummering og en enkeltstående rapport eller forskningsartikkel. En enkeltstudie kan aldri gi oss svar alene. En enkeltstudie kan til og med være av god kvalitet, men om det finnes 500 andre gode studier med motsatt resultat er den lite verdt.
En systematisk oversikt er en oppsummering av mange ulike typer studier som er kvalitetssikret etter bestemte regler. Det kan være vanskelig å vurdere hvor solid en kunnskapsoppsummering er, om man ikke kjenner til hva den bygger på av data og hvordan den er kvalitetssikret. En enkeltstudie eller en rapport basert på mindre robuste data, kan “bevise hva som helst” og blant millioner av studier om kosthold og ernæring, vil det være nok å velge i om man er ute etter svar man selv ønsker.
Likevel brukes slike studier bevisst for å skape forvirring hos folk flest som mer enn gjerne vil tro at kjøtt er sunt uansett mengde.
Ernæringsforskning er ikke som annen forskning
Det er mange som ikke vet at det er vesentlig forskjell på ernæringsforskning og annen forskning innen feks medisin. Ofte kan man lese uttalelser som at “de er bare basert på observasjonsstudier”.
Men sannheten er at det er epidemiologiske observasjonsstudier som er best egnet til å si noe om langstutviklende sykdommer som kreft, hjerte- karsykdom, fedme etc. Når slike studier er riktig utført gir de et sannsynlig bilde av hvilke kostholdsmønstre og kostvaner som gir økt eller nedsatt risiko for sykdom.
Såkalt gullstandard innen medisinsk forskning ellers, er intervensjonsbaserte studier som feks randomiserte kontrollerte studier (RCT). Slike kan måle om noe har effekt, vanligvis ved å sammenligne grupper som mottar ulik behandling over en definert tidsperiode. RCT brukes også innen ernæring, men fordi utvikling av livsstilsykdommer tar tid, mest for å se på endringer som man kan måle over et kortere tidsrom, som feks en kostholdsendrings effekt på blodsukker, vektnedgang eller kolesterol. Det er derimot ikke mulig å gjøre en langvarig randomisert utprøving av rødt kjøtt og risiko for kreft eller andre helseutfall som utvikler seg over lang tid. De som benekter solid evidens fra gode observasjonsstudier med hundretusen av deltakere fordi “det ikke er RCT” har altså misforstått noe vesentlig innen ernæringsforskning.
Mekaniske studier er forskning på celler eller forsøksdyr og har blant annet som formål å avdekke biologiske mekanismer som ligger til grunn for sykdom eller helsepåvirkning.
I tillegg til de overnevnte metodene innen ernæringsforskning, har vi også metoder som evolusjonsbetraktninger. En variant hvor man bruker evolusjon og menneskets fysiologi som hypotese for hva vi bør spise i dag, kan være interessant - men regnes som en langt mer underlegen metode enn overnevnte metoder, og kan på ingen måte brukes alene for å trekke konklusjoner om kosthold og sykdom.
Det stilles ekstra strenge krav til hva som behøves av forskning for å gi kostråd til en hel befolkning. Da er det mange strenge internasjonale krav og bestemte regler (metodologi) som skal følges. NNR2023 er ikke bare en av de største og beste, men også den nyeste kunnskapsoppsummering om kosthold og helse. Denne er utarbeidet av 400 forskere fra Norden og Baltikum, og beskriver det vitenskapelige grunnlaget om sammenhengen mellom mat og helse. Rapporten er et rammeverk for nasjonale helsemyndighetene blant annet i Norge, som skal gi kostråd til befolkningen.
Når det gjelder anbefalinger om kjøttinntaket (med maks 350 gram kjøtt per uke) er disse ikke (kun) basert på epidemiologiske observasjonsstudier (som flere kritikere har hevdet), men også støttende evidens fra kontrollerte eksperimenter og kjente biologiske mekanismer, noe som gjør anbefalingene solide og troverdige.
Hvem står bak Matprat?
Matprat er kommunikasjonskanalen til Opplysningskontoret for egg og kjøtt som er eid av Nortura. Nortura eier merkevarer som Gilde og Prior og er den største kjøttprodusenten i Norge som omsetter for milliarder hvert år. Deres mål er altså salg av mest mulig kjøtt.
De «misforstår» nok en god del gjennom disse brillene.
De bestilte en egen rapport med hensikt å kritisere de nye nordiske kostholdsanbefalingene (NNR2023). EpiX Analytics, som har utarbeidet rapporten, er et selvstendig amerikansk selskap som gjør oppdragsforskning for bedrifter og organisasjoner, spesielt innen kjøttindustrien. Rapporten er derfor alt annet enn «uavhengig»
Den bestilte rapportens feilaktige påstander:
I rapporten hevdes det blant annet feilaktig at NNR ikke skiller på rødt og bearbeidet kjøtt. Dette stemmer ikke: NNR anbefaler at inntaket av bearbeidet kjøtt er så lavt som mulig, men at inntaket av rødt kjøtt generelt (både rent og bearbeidet) er inntil 350 gram per uke.
Sitert tre av medlemmene i NNR kommiteen: “Hovedgrunnlaget for denne tallfestede anbefalingen er, som vist i NNR-rapporten, en kunnskapsoppsummering fra World Cancer Research Fund (WCRF) og American Institute for Cancer Research. EpiX henviser også til denne, men kun til en oppsummerende rapport fra WCRF, ikke de fullstendige analysene.
WCRF gjorde nemlig separate analyser av inntak av rent og bearbeidet kjøtt. De fant at risikoen for tykktarmskreft øker med økende inntak av rent kjøtt. Analysene viser en 10 prosent økt relativ risiko for tykktarmskreft per 50 gram rent, rødt kjøtt per dag, sammenlignet med 0 gram. Per 100 gram per dag var risikoen 16 prosent høyere.
Sammenhengene med tykktarmskreft er sterkere enn for endetarmskreft, noe som er biologisk sannsynlig. Den økte risikoen ble spesielt funnet i europeiske studier.”
Epix forsøker videre å skape et bilde av manglende åpenhet og “hemmelighold” når de påstår at det er «ingen utenfor komitéen som vet hvordan de kom frem til matvareanbefalingene». Slike antydninger skaper, som de selvsagt vet, et bilde av en skjult agenda. Dette er et perfekt utgangspunkt for spekulasjoner som i sin tur gir forvirring og manglende tillit.
Men også dette er feilaktig ettersom begrunnelsene for konklusjonene er redegjort for flere steder i den endelige rapporten. Dette er gjort med henvisninger til kvalifiserte kunnskapsoppsummeringer av høy kvalitet og egne fagfellevurderte bakgrunnsartikler, som ble skrevet for NNR2023.
Ikke første gang kjøttindustrien sprer forvirring ved hjelp av bestilt forskning
Vi skrev om kjøttbransjens forsøk på å tåkelegge eksisterende kunnskap i Tidskrift for ernæring i 2019 i forbindelse med studier som ble bestilt av Matprat for å overprøve konklusjoner om at inntaket av rødt og bearbeidet kjøtt burde begrenses. Vi (og mange andre) kritiserte her dette bestillingsverkets bruk av metodologi. Kan leses i sin helhet her: Kronikk: Kjøttbransjens freidige overprøving av oppsummert vitenskap | Norsk tidsskrift for ernæring (idunn.no).
Et lite utdrag:
“Forskerne sier at de har brukt en anerkjent metodologi, og at deres gjennomgang «viser» usikkerhet om inntaket av rødt og bearbeidet kjøtt i vestlig kosthold virkelig burde begrenses. Hvorfor kom de to ovennevnte artiklene, finansiert av den norske kjøttbransjen, fram til et annet resultat enn andre?
Svaret på dette er valg av metodologi. Forfatterne av de to studiene fremhever at «deres» studier brukte det anerkjente og solide AMSTAR- og GRADE- verktøyet til å oppsummere studiene om kjøtt og helse.
Vi er enige i at verktøyet virker svært solid når det gjelder oppsummering av vitenskapelige studier, men metoden er derimot dårlig egnet til å gjennomgå andre studier enn randomiserte kontrollerte forsøk, studietypen som hovedsakelig brukes til å utprøve nye medikamenter.
Som det kommer fremkommer tydelig på hjemmesidene til utviklere av AMSTAR kan bruk til å vurdere andre studietyper enn randomiserte kliniske forsøk føre til såkalte bias, eller feil. Vi siterer: «AMSTAR was initially developed to assess systematic review of RCTs. However, it is increasingly being used to assess those that include observational studies as well. Using the current AMSTAR on NRS could result in publication bias». Omtrent det samme gjelder GRADE- verktøyet.
Hvorfor forskerne som tok oppdraget fra norsk kjøttbransje valgte å bruke denne metodologien har vi ingen logisk forklaring på, men vi mener det er klart at dette valget tjener kjøttindustriens sak godt. Som kjent er det ikke mulig å gjøre en langvarig randomisert utprøving av rødt kjøtt og risiko for kreft eller andre helseutfall, så forfatterne og de som finansierte studien, burde ha visst at de kunne konkludere med at bevisene kom til å bli svake, selv før de startet denne «analysen» (15). Analysen deres viste at på tross av at rødt kjøtt var assosiert med økt risiko for diabetes, hjertesykdom, tykktarmskreft og total dødelighet, så man bort i fra dette fordi studiene ikke var randomisert.
Den andre gjennomgangen som ble bestilt av Matprat, ved Zagmutt med flere (14), The EAT-Lancet Commission: a flawed approach?, er kommentert av Harvard sine forskere og forfatterne av EAT-Lancet-rapportenher (16).
I den tredje studien, utført i USA, med tvilsomt valg av metode ved Johnston med flere, Unprocessed red meat and processed meat consumption: dietary guideline recommendations, ble det funnet en forbindelse mellom noen av forfatterne og husdyrindustrien i etterkant (17). Harvard forklarer hva problemet ved forskningen ved Johnston er her.(18). Denne publikasjonen ble omtalt bredt i norsk presse, blant annet av forskning.no og Aftenposten, uten at valg av metode ble problematisert.
Rapportene som ble publisert i Annals of Internal Medicine, er i ettertid kraftig kritisert av flere fremtredende ernærings- og helseforskere og helseorganisasjoner(18-22).
Problematikken rundt metodevalget er vanskelig å forstå for folk flest, noe som utvilsomt en fordel for kjøttbransjen. Det at kjøttindustrien valgte forskere som ignorerer at AMSTAR og GRADE ikke er egnet til vurdering av samme studier som WCRF og WHO har brukt i sine beslutninger, viser at man bør være kritisk til forskning finansiert av kjøttbransjen”