Cyanokobalamin er den mest vanlige formen for vitamin B-12 i kosttilskudd og selv om denne formen inneholder et cyanidmolekyl, er bekymringer for cyanidinnholdet ubegrunnet. Selv i svært høye doser av denne typen B12 tilskudd er mengden cyanid omtrent tusen ganger lavere enn giftige nivåer.
Vitamin B12 syntetiseres naturlig av bakterier som lever i jord og i tarmen til dyr og mennesker.
Kosttilskudd produseres gjennom fermentering ved hjelp av de samme bakteriene som produserer B12 i dyr.
Vitaminet som er nødvendig for kroppens ulike funksjoner, fra produksjon av røde blodceller og DNA-syntese til nevrologisk funksjon, finnes ikke bare i én enkelt forbindelse, men består av fire tett beslektede molekyler. De deler det felles trekket at de har et koboltatom i midten av molekylet, men varierer i de andre substansene som er bundet til dette atomet. Tross disse forskjellene er den biologiske virkningen ganske lik.
Hvorfor finnes cyanid noen ganger i B12 tilskudd?
Kosttilskudd produseres altså ved hjelp av de samme bakteriene som produserer B12 i dyr. Fermenteringsprosessen resulterer i produksjon av stoffene adenosylkobalamin og metylkobalamin; utfordringen ligger imidlertid i at disse lettere nedbrytes ved bruk i kosttilskudd. En billigere produksjonsmetode er derfor å bruke kaliumcyanid for å konvertere disse forbindelsene til cyanokobalamin, som er mer stabilt. Etter inntak blir cyanokobalamin omdannet tilbake til adenosylkobalamin og metylkobalamin, og cyanid frigjøres i denne prosessen.
Vitamin B12-doser måles i mikrogram, det vil si i milliondeler av et gram. Anbefalt daglig inntak av B12 er 2-3 mikrogram, men kosttilskudd kan inneholde opptil et par tusen mikrogram.
Selv ved de høyeste dosene er mengden cyanid som frigjøres ca. 20-40 mikrogram, som er langt mindre enn mengden naturlig forekommende cyanid som man kan bli utsatt for ved å innta vanlige matvarer som linfrø, mandler, fersk eplejuice eller aprikoser.
Den orale dosen av cyanid som regnes som trygg, er satt til 50 mikrogram per kilo kroppsvekt. Dette betyr at et barn på 15 kg som tar en (uvanlig) stor daglig dose på 1000 mikrogram B12, vil innta mindre enn 3 % av denne sikre mengden, og det er ingen grunn til bekymring.
Mange planter, inkludert matplanter, inneholder en type cyanider som heter cyanogene glykosider. En av de mest kjente cyanogene glykosidene er amygdalin, som finnes i bittermandel og i mange steinfrukter som kirsebær og aprikos.
Smoothies som inneholder rå mandler eller linfrø, er derfor sannsynligvis de høyeste nivåene av cyanid man rimeligvis kan bli utsatt for. For å risikere cyanidforgiftning av slike smoothier måtte en voksen på 70 kg innta 16 vanlige smoothies i løpet av mindre enn to timer. Et barn ville måtte konsumere omtrent tre. Selvfølgelig er dette ganske urealistisk. Og selv om en person skulle drikke en smoothie daglig med så mye cyanid som en porsjon kan inneholde, omtrent 220 mikrogram, ville det likevel være under 6 % av den maksimale trygge dosen.
Tips om du Ønsker å unngå b12 med cyanokobalamin
Tilfeldig valgt B12 produkt. Photo: Cristi Ursea
Om du fortsatt er bekymret og ønsker å unngå cyanid, er B-12 også tilgjengelig i kosttilskudd som metylkobalamin, som er den aktive og naturlige formen for vitamin B12, slik den forekommer i mat. Den er allerede i en biotilgjengelig form, noe som betyr at kroppen ikke trenger å konvertere den for å ha nytte av den. B12 tilskudd i denne formen er lett å få tak i og er et godt alternativ til B12 produkter med cyanokobalamin.
Hvem bør ta tilskudd av B12?
Bakteriene som produserer B12 finnes ikke på planter, derfor anbefales det generelt at vegetarianere og veganere tar et tilskudd.
Også mange ikke-vegetarianere trenger tilskudd av B12 da dette er en vanlig mangeltilstand. B12-mangel oppstår relativt ofte hos spedbarn som starter sent med fast føde, og hos eldre med lavt matinntak (det anslås at 1 av 10 eldre i de nordiske landene lider av B12-mangel). Gravide og ammende kvinner kan også være i risikosonen for B12-mangel. Dette gjelder også personer med mage-tarmsykdommer, de som har gjennomgått operasjoner i magesekken eller tynntarmen, eller de som har operert for overvekt. Personer med høyt alkoholinntak, autoimmune lidelser som høyt stoffskifte (Graves' sykdom), skjoldkjertelbetennelse (tyreoiditt), eller de som bruker syrehemmende medisiner (protonpumpehemmere, H2-blokkere) eller metformin (en diabetesmedisin) over lengre tid, kan også være utsatt.