Generelt om plantebasert ernæring for barn
Hva erstatter kjøtt og fisk i kosten til barn?
Det er ingen matvarer som er uerstattelige, men barn trenger å få i seg alle essensielle næringsstoffer, altså næringsstoffer som kroppen ikke kan lage selv.
I et vegansk kosthold er det næringstette matvarer som BELGVEKSTER - bønner, linser, kikerter og NØTTER/FRØ (finmalt eller som usaltet nøtte- eller frøsmør) som i stor grad brukes i måltider som erstatning for både fisk og kjøtt. Belgvekster og nøtter kan med fordel inkluderes helt fra seks måneders alder (moses eller finmales godt) og bidrar med protein av god kvalitet, samt mange mineraler og sunne fettsyrer.
Det er mange måter å sette sammen et sunt kosthold på.
Mange velger et vegansk eller plantebasert kosthold av flere grunner enn sunnhet, av hensyn til dyr og miljø for eksempel. Da er det godt at et kosthold uten dyreprodukter med små grep kan gjøres minst like næringsrikt og sunt som et “typisk norsk kosthold”. Hvis man ser på rapporter og befolkningsundersøkelser i lys av anbefalingene om hva som er et sunt kosthold, ser man at nordmenn generelt - inkludert barna våre, får i seg for lite belgvekster, nøtter og frø/kjerner, frukt og grønnsaker. Barn som vokser opp med et plantebasert kosthold vil få i seg mer av disse sunne matvarene.
Fire fordeler med mer plantekost for barn
Smakspreferanser for sunn, grønn mat gir redusert risiko for mange sykdommer på sikt. Kostholdsmønstre, smakspreferanser og spisevaner utvikles fra vi er små og har en tendens til å vedvare. Å legge til rette for sunne matvaner blant barn og unge har derfor stor betydning for helsen både på kort og lang sikt. Barn vil lettere like ulike grønnsaker og belgvekster når de har fått smake på dette tidlig i livet. Det vil også gjøre det mer naturlig å velge slik mat senere når de selv skal bestemme hva de skal spise.
Vegetabilsk mat har lavere innhold av mettet fett – en viktig risikofaktor for flere livsstilssykdommer. Barn trenger fett av god kvalitet i maten sin. Men i likhet med oss voksne trenger de ikke mer mettet fett, tvert imot. En nylig utført landsomfattende undersøkelse av kostholdet blant norske toåringer viste at hele 85 % av barna får i seg mer enn anbefalt av denne fettvarianten. Animalske matvarer som helmelk, helfet ost og smør samt kjøttprodukter som pølser, hamburgere og kjøttdeig, er de største kildene til mettet fett. Til sammenligning er andelen toåringer som spiser for mye sukker under 5 %. Mettet fett er en betydelig risikofaktor for forhøyet kolesterol, noe som kan gi hjerte- og karsykdom senere i livet. Så når undersøkelser viser at barn spiser usunt mye mettet fett samtidig som de spiser for lite frukt og grønt, er dette en ugunstig kombinasjon for barna våre med tanke på forebygging av sykdom. Her kan man høste en dobbel gevinst ved å erstatte alt eller en god del av mat fra dyreriket med plantemat. For det første vil inntaket av mettet fett bli langt lavere og for det andre vil barnet få i seg mer av det sunne fettet og andre helsefremmende stoffer som finnes i plantemat.
Lavere saltinntak. For mye salt er ikke bra for kroppen, og det er derfor lurt å unngå at barn venner seg til et saltrikt kosthold. De fleste av oss spiser for mye salt, og små mengder finnes i en rekke forskjellige matvarer. Det er sjelden nødvendig å salte maten til små barn, men det er ikke det synlige saltet som er det største problemet. Industribearbeidede matvarer bidrar med 70–80 % av saltet i kostholdet vårt. Bearbeidede kjøttprodukter som leverpostei, salami og ost er betydelige kilder til salt for barn med et blandet kosthold. Brødmat tilfører også en god del salt, først og fremst fordi det er en matvare vi spiser mye av. Det er derfor lurt å velge hjemmebakt eller nøkkelhullmerkede produkter. Både hos barn og voksne er det en direkte sammenheng mellom saltinntak og blodtrykk, og et høyt saltinntak øker risikoen for hjerte- og karsykdommer. Frukt og grønnsaker inneholder rikelig med mineralet kalium, som kan redusere den skadelige effekten av for mye salt.
Forebygging av overvekt og fedme. Overvekt og fedme er ikke bare vanskelig sosialt, det innebærer også økt risiko for en rekke sykdommer som diabetes type 2, hjerteinfarkt, slag, kreft og leddgikt. Det er dessverre god dokumentasjon på at overvekt i barndommen opprettholdes i voksenlivet. Studier har vist at veganere i snitt er ti prosent slankere enn dem som spiser mat fra både planter og dyreprodukter.