Vegetariske kosthold - fra helseskadelig til helsebringende

Vegetariske kosthold har gått fra å være utskjelt, latterliggjort og kritisert -  til hyllet og anbefalt i løpet av de siste årene. Hva skjedde egentlig?

På ett eller annet tidspunkt ble det rett og slett smertefullt tydelig at det vestlige kostholdet med mye kjøtt og animalske matvarer har vært alt annet enn helsebringende og positivt for folkehelsen. Og stadig mer forskning viser at det som tidligere ble ansett for å være en mangelfull måte å spise på, altså et vegetarisk kosthold - viser seg å være både helsebringende og mer fordelaktig.

Resultatet av våre spisemønstre er faktisk talt umulig å overse. Over halvparten av den norske befolkningen er overvektig. Mange lider av diabetes type 2 og andre livsstilsykdommer. Så i disse tider, når informasjonen om matproduksjon og forskning på helseeffekter har blitt lettere tilgjengelig for folk flest - velger vi bort animalske produkter i rekordfart.

For det er stadig mer populært å spise plantebasert! Veganisme, som tradisjonelt har vært en marginal bevegelse for spesielt interesserte, er nå en av de raskest voksende trendene blant unge mennesker! En stor andel av den norske befolkningen sier at de ønsker å spise mindre kjøtt. Melkeinntaket har jevnt og trutt gått ned, og vegetariske alternativer for både kjøtt og melk finnes selv i den lille lokalbutikken på hjørnet.

Enda finnes det noen som mener at vi må ha kjøtt for å opprettholde helsen - men disse er ikke lenger i flertall. For forskningen viser helt tydelig at det å spise hel eller semi- vegetarisk gir mange helsefordeler; som redusert risiko for fedme, diabetes type to, hjerte- og karsykdommer og visse typer kreft. De helsemessige resultatene hos de som har levd på denne måten i årevis er dokumenterbare og oppløftende.

Helsedirektoratet, som må basere sine konklusjoner på solid forskning, har forlengst konkludert med at et riktig sammensatt, variert plantebasert kosthold, er næringsmessig fullverdig og kan redusere risiko for livsstilssykdommer som diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer, overvekt og fedme, og flere typer kreft. Flere studier tyder dessuten på at plantebasert kost bidrar til økt livslengde ved å redusere risikoen for tidlig død. 

Men er det ikke vanskelig å få i seg alle næringstoffer?

Mange tror at det er vanskelig å spise plantebasert, men dette handler utelukkende om vaner.

Alle kostholdvarianter krever planlegging for at de skal tilføre oss de næringstoffene vi trenger. Grunnen til at det plantebaserte kostholdet virker mer komplisert enn det "vanlige norske kostholdet" er vi har spist sistnevnte så lenge i vårt samfunn at det går nærmest av seg selv. Vi "får" jern, protein og B12 fra kjøtt, omega 3 fra fisk, kalsium fra melk osv. Disse matvarene har vi lært oss å spise fra vi var barn. 

Men vi må ikke forveksle vaner og kultur med hva som er optimalt. De fleste av disse næringstoffene kan nemlig hentes fra planteriket også, da pakket inn andre gunstige plantestoffer.  Det spørsmålet forskere  i større grad har stilt de senere år, er hvordan dette "vanlige" vestlige kostholdet har påvirket vår helse, sammenlignet med de som spiser på andre måter? Studier som sammenligner vegetarianere med ikke-vegetarianere viser at et kosthold med minst mulig kjøtt og animalske produkter gir vesentlige helsefordeler.

Plantebasert/ vegetarisk kosthold- hva innebærer det?

Plantebasert ernæring handler om at man inkluderer mer av matvarer som frukt, grønnsaker, bær, bønner, linser, korn, nøtter og frø i kosten, og i stor grad begrenser eller utelukker animalske matvarer. 

Et riktig sammensatt vegetarisk kosthold kan fint erstatte animalske produkter, slik at kosten blir sunn og næringsrik. Absolutt alle kan ha helsefordeler av å spise mer plantebasert!